Villa Fredheim. Munchs pensjonatskole
Adressen er Gamle Drammensvei 196. (Gårdsnr. 9, Bruksnr. 2)
Fredheim var opprinnelig en husmannsplass under Blommenholm. Det var residerende Kapellan Jacob Espolin Johnson som kjøpte Husmannsplassen Fredheim fra Blommenholm, og som sørget for byggingen av presteboligen Villa Fredheim i perioden 1875−1877. Huset er bygget i mur og i sveitserstil. Jacobs kone, Georgine (Gina), anla et parkanlegg i engelsk stil på stedet.
Sveitserstilen har sitt utspring i romantikken og samtidens interesse for det ekte og naturlige. Den kom til Norge gjennom norske arkitekter som hadde studert ved tyske universiteter, og spredte seg raskt til de delene av landet som fikk jernbane med stasjonsbygninger i den nye stilen.
Tidligere gikk "Den Drammenske Konge- og Postvey" tvers over tunet. Espolin Johnson fikk flyttet veien lengre vekk fra huset.
Munchs Pensjonatskole
Munchs pensjonatskole ble opprinnelig etablert på Brandbu som gutteskole i 1905 av Didrik Arup Munch og broren Aksel Munch. Etter to år flyttet skolen til Gran. Aksel Munch sluttet etter syv år. Faren til de to brødrene var fetteren til maleren Edvard Munch.
I 1912 flyttet Munchs Pensjonatskole til Villa Fredheim for å komme til et mer sentralt sted. På den tiden hadde toget begynt å stoppe på Blommenholm stasjon.
Skolen fikk eksamensrett i 1914 og ble likestilt med andre høyere almennskoler. Ved slutten av første verdenskrig (1914−1918) arbeidet det åtte lærere og ni hjelpere på skolen.
Skolen hadde 20 internatelever. Dette var gutter "som ønskes anbragt på et sted, hvor de under effektivt tilsyn og i forandrede, regelmæssige forhold kan arbeide jevnt og godt og faa en sund legemlig og aandelig utvikling".
Guttene bodde på loftet i hovedbygningen sammen med lærerne. I sidebygningen var det lesesal og rom for kokke, pike og annen hjelp.
Stallen ble innredet som gymnastikksal og fungerte også som kinosal om kveldene.
Skolen tok imot såkalte dagselever fra lokalområdet omkring. Dette var særlig elever som "lå litt etter", og mange eksamener ble reddet i land for disse.
Piker fikk også gå på skolen, men bare de som bodde i nærområdet.
Munchs skole var et fremmedelement i Sandvikaområdet, og den ble fulgt med nysgjerrighet og skepsis. Forholdet mellom elevene ved Middelskolen i Sandvika og elevene ved pensjonatskolen var ikke alltid det beste. Det fortelles at de sloss med iver og glede.
Didrik Munch giftet seg i 1920 med tyskfødte Borghild Elisabeth Utne, som hjalp til med driften. De fikk tre sønner sammen, Jan, Kjell og Carsten.
Etter første verdenskrig (1914−1918) ble skolen i en periode omgjort til sykestue for å ta seg av dem som var rammet av spanskesyken.
Under andre verdenskrig (1940−1945) gjennomførte tyskerne nazifisering av skolene i Bærum. Munchs pensjonatskole var av de skolene som holdt lengst stand mot denne påvirkningen. Mange elever søkte derfor hit. Blant annet kom det mange fra Stabekk videregående skole. Skolen ble likevel nedlagt av tyskerne i 1943. Da hadde den 200 elever.
Etter en kort gjenåpning våren 1945, ble skolen stengt for godt ved slutten av året.
Fredheim etter andre verdenskrig
Etter 1945 ble bygningene leid ut til Bærum kommunes skoledrift og skolepsykologisk kontor. Eiendommen var en kort tid eid av Norges Vanførelag, men Didrik Munch kjøpte den tilbake. Eiendommen ble så overtatt av Didriks nest eldste sønn, Kjell Munch, og den har senere blitt drevet videre av hans datter Christine. Christine startet designbyrået Munch i 2001. Hun har arrangert flere utstillinger på Villa Fredheim, blant annet om de norske bedehusene (fotoutstilling) i 2019.
Didrks yngste sønn, Carsten, ble senere en av Norges største filmpionerer og laget mer enn 200 dokumentarfilmer. Fra 1969 til 1986 var han kultursjef og kinosjef i Bærum. Kanskje ble han inspirert av kinoen i gymsalen på pensjonatskolen.
Villaen er blitt pusset opp av familien, først på 1960-tallet og siden på 1990-tallet. Gymnastikksalen ble ombygget til atelier for Kjell Munch. Kjell Munch var belysningsdesigner og kunstner. Han tegnet blant annet belysning til kirkerom og private hjem og ble en av Norges fremste reklamefotografer når det gjelder brukskunst og glass.
Deler av villaen har også vært leid ut til kontorer. I bygningen er det til sammen over 50 rom.
Det har vært utleie av lokaler til kommunal skoledrift, ulike kunstnere og til bedrifter innenfor bransjene design, fotografi, reklame, kommunikasjon, kultur, handel og helse.
Mer om Boliger og arkitektur: Se Rik på historie s. 90 og s.112
Mer om Villabebyggelsen i Bærum: Stuvøy, Ingunn. (2019). Villabebyggelsen i Bærum 1872−2000. Årbok for Asker og Bærum historielag nr. 59. Kan studeres på Bekkestua bibliotek.
Mer om Parker og hager: Se Rik på historie s. 104
Kilder:
Wikipedia (Om pensjonatskolen)
Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum Del 4. Bærum Bibliotek
Jacobsen, Jacob. (1979). Sandvika − i Bærum. Kulturutvalget
Borgen, Per Otto. (2006). Asker og Bærum leksikon
Løvseth, Øystein (Red). (2011). Blommenholm i 100 år. Blommenholm vel 1911−2011. Blommenholm vel
Munch, Christine. (2013). Livet på Munchs pensjonatskole. Asker og Bærum historielags skrifter nr. 53
Tangen, Ragnhild. (2021). Villa Fredheim. Arnested for kunst og kultur. Asker og Bærum historielags skrifter nr. 61
